Evig takknemlig for en bedre hverdag

Inger Marie forteller om veien ut av rus

Jeg heter Inger Marie, og Fontenehuset har vært avgjørende for en bedre hverdag for meg.

Jeg har hatt en utfordrende oppvekst med mobbing og trakassering i store deler av barne- og ungdomsskoleårene. Det har vært vanskelig å få seg venner fordi jeg alltid har vært redd for å bli avvist. Dette har resultert i at jeg har vært mye alene både på skolen og på fritiden. Kommentarer fra medelever og usikkerhet gjorde at jeg utviklet tvangstanker allerede på barneskolen.

Jeg har alltid hatt en drøm om å bli lastebilsjåfør, og etter mange år med utprøving i forskjellige yrker, fikk jeg endelig sjansen til å ta lappen og drømmen gikk i oppfyllelse. Det var lange og fine dager på jobb, og jeg stortrivdes, men tvangstankene var fortsatt til stede, og krevde mye energi hver dag. Hverdagen ble vanskeligere å komme seg gjennom, og jeg fant til slutt redningen i å ruse med på hasj og kokain. Behovet for å rømme fra virkeligheten ble mer og mer tilstedeværende for hver dag som gikk, og jeg ble sykemeldt. Rusmiljøet ble veldig attraktivt da det også ga meg vennskap og relasjoner jeg hadde lengtet etter hele livet. Jeg mistet derfor interessen for alt som ikke involverte rus, og ga opp alt det positive livet hadde å by på. Den nye tilværelsen ble en trygghet, og det å slutte med rus var vanskelig da det stort sett ikke var noe annet som fristet.

Men en dag ble jeg introdusert for Fontenehuset. På omvisning ble jeg møtt av en hyggelig gjeng som tok meg i mot med åpne armer. Det ga meg umiddelbart en ny glede, og livet føltes et øyeblikk plutselig ikke så håpløst lenger. Jeg ble møtt med et hei, snille blikk og omsorg. Det gjorde meg trygg og selvtilliten steg fort. Dagene ble etterhvert bedre, psyken ble bedre og livet generelt mye bedre og lettere å leve. Det jeg trengte var noe å gå til hver dag, mennesker som ikke krevde noe og som ikke dømte meg. Mennesker som ga meg støtte for at jeg skulle finne min styrke igjen. Og det gjorde jeg. Det var inkludering, åpenhet, kjærlighet, vennskap og alt jeg gikk glipp av på barneskolen. Jeg fikk høre at jeg var en ressurs, at folk var glade for å henge med meg, og ikke minste - at jeg var bra nok. Det var som å få en ny start på livet, og det var helt nødvendig.

Jeg er evig takknemlig for Fontenehuset som har gitt meg alt jeg trengte. Uten disse menneskene vet jeg ikke hvor jeg ville vært i dag. Nå ser livet lysere ut enn det har gjort på mange år, og jeg klarer å holde meg rusfri.

Takk for meg!